10.12.2015

September kapitulerer for høsten. Landet synger sin svanesang i klorofyll-løse farger. Du beklager forvandlingen, jeg er likegyldig - det er lenge siden permafrosten tok meg. Vi lever våre søvnløse dager i en ensom idyll.

Du skriver en selvbiografi så du kan finne ut hvem du er. Vakkert innbundet i skinn og gull før første ord var skrevet. Jeg plukker vrakrestene av den jeg skulle bli og klamrer meg til drømmen om et slags uforløst potensiale; min største stolthet.

Jeg har et bibliotek fyllt av bøker jeg aldri kommer til å lese. Hundre millioner tanker beskrevet med tjue-ni bokstaver. Ingen av dem er mine, og fremdeles har jeg alt usagt.

Vi er ikke så forskjellige du og jeg. Vi har alltid lengtet hjem, men aldri funnet frem. Jeg har sett det i ditt melankolske smil. Men hold ut, kjære, lyset står på når du kommer dit.



< TilbakeHentet fra: Fallmett (2015)
Notater: Vis

Er veldig fornøyd med tittelen på denne. Liker kontrasten mellom noe så følelsesbasert som hjemlengsel og noe så moderne og klinisk som versjonsnummer.